Forskarane som har ulike prosjekt på Lygra er med i det nasjonale Lyngheinettveket LyngNett. Dette er ein samanslutning av forskarar, forvaltarar og andre med interesse for kystens lyngheiar og arbeidet går vidare internasjonalt gjennom organisasjonar som European Heathlands. Her kan du lese meir om forskning gjort på Lygra: 

Forsking på Lygra  med UiB    og andre forskingsinstitusjonar.

Landpress : Eit forskingsprosjekt som UiB inst for biologi v/ Vigdis Vandvik starta  våren 2016. Kombinasjonen av klima- og landbruksendringar utgjer aukande trussel mot naturverdiane.

LandPress studerer korleis  klima- og bruks-endringar påverkar biologisk mangfald og naturgoder i norske kystlyngheier.

Vi er samarbeidspartnar og det vil bl.a. bli lagt ut forsøksfelt i lyngheiene. 

I forskingsprosjektet skal  ein:

 Teste om aktiv hevd i form av lyngsviing kan forebygger tørkeskade.

Å undersøke om lyngsviing er et effektivt tiltak for å restaurere skada lyngheier.

    Nokre av eksperimenta inngår i eit internasjonalt samarbeid (International Drought Experiment) som vil sette vår forsking inn i ein større samanheng på tvers av geografiske regionar og naturtypar.

    I ein større samanheng skal ein sjå på korleis landbruket produserer økosystemtenester til fordel for samfunnet, med særleg vekt på redusert brannrisiko.
Land Presser er eit stort team som famnar både det naturfaglege og det samfunnsfaglege perspektivet på lyngheiene og  det er 

mange kompetanseområde som arbeider saman.  Arbeidet er viktig for forvaltninga og dei  samarbeider med både fylkesmenn, 

Statens naturoppsyn, Lyngheisenteret og private grunneigarar og bønder som held lyngheiene i hevd. 

Mons Kvamme  er  medlem av referansegruppa for forskingsprosjektet LandPress ved UIB  og har deltatt på fleire samlingar, og  vore med  i felt for å læra prosjektdeltagarane i teknikkar ved lyngbrenning.

Universitet i Bergen arbeider med oppfølging av  LandPress  2019 :
Med ekstrem kulde, nedbør og tørke dette året, er det svært interessant å følgje med på forsøket på Lygra, og  dei andre forsøksområda langs kysten:

http://www.uib.no/fg/eecrg/95158/landpress                

 

Forskingsprosjektet HIDDEN COST

 Hidden costs of implementing afforestation as a climate mitigation strategy: A comprehensive assessment of direct and indirect impacts (HiddenCosts)

Kva skjer eigentleg når ein plantar skog eller lar ope landskap gro att?

Forskingsprosjektet HiddenCosts samla i 2017 data i ulike naturtypar på og rundt Lygra. Dei ser på samansetting og struktur av vegetasjon og jord

og undersøkjer kor mykje karbon som er lagra i jorda og i plantar og tre. Dette gjer dei i ope landskap som t.d. lynghei og grasmark, i planta granskog

og i attgroingsskog. Dei opne landskapa i Noreg er i ferd med å gro att. Skogplanting er foreslått som eit tiltak for å binde karbon og motverke klimaendringane.

Men binder planta skog eigentleg meir karbon enn naturskog? Og er det meir karbon lagra i skog enn i opne landskap?

For å finne svar på dette må ein rekne på heile karbonbudsjettet til dei ulike landskapa – inkludert karbonet i jorda og kostandane ved planting og hogst.

HiddenCosts kombinerar felteksperiment og klimamodellar for å undersøkje om, og kor, det lønner seg å plante skog for klimaet.

Hanna Lee (Uni Research Climate) er leiar for prosjektet
Project Partners: Stefan Sobolowski, Uni Research Climate,Liv Guri Velle, Møreforsking,

Vigdis Vandvik, University of Bergen, Endre Tvinnereim, Uni Research Rokkansenteret

Kristine Grimsrud, Statistisk sentralbyrå, Eystein Jansen, Uni Research Climate

 

 

 

Viktige moment for kontrollert brenning av lyng

Utarbeida av Mons Kvamme.

 Brannpresentasjon 2015 Mons Kvamme Viktige moment for Lyngbrenning.pdf

 

Kvifor brenn vi lyng?

Brosjyre om bakgrunnen for at vi brenner lyng.
 Brannbrosjyre Hvorfor er det viktig å brenne lyng org 1 MB.pdf       (1,2 MB til nettvisning)

 Brannfolder Hvorfor er det viktig å brenne lyng org 9 MB.pdf          ( 9 MB - til utskrift)

 

Conservation and management of North European coastal heathlands

Av Mons Kvamme, Peter Emil Kaland og Nils Georg Brekke

Case study: The Heathland Centre, Lygra, Western Norway